Påvirker eller privatperson

De aller fleste har vel fått med seg Debatten som gikk på NRK i går kveld, tirsdag, angående kroppspress. Det hele stammer fra Debatten i mars 2019 og blusset opp igjen da Kristin Gjeldsvik brukte takketalen sin på å kritisere hele sin bransje, med Sophie Elise AS bedriften som eksempel, for å påvirke unge lesere negativt. Dette ble fort forvekslet med personangrep, men hvordan skiller man egentlig bedrift og person når bedriften er basert på personen? Mange mener dette er noe nytt, men jeg mener dette har eksistert i mange år i kjendisverdenen, både her i Norge og internasjonalt.

Jeg ser argumentene «vi hadde også dårlige forbilder» begynner å komme fra de som er 25 år og eldre, og selv ser jeg litt tilbake for å forstå hva som er den store forskjellen fra tidligere generasjoner til det som er dagens blogglesere. Personlig tror jeg det er nærheten og kommunikasjonen som har utviklet seg mest de siste ~15 årene, og som har hovedskyld for at plastiske operasjoner, kosmetiske inngrep og lignende behandlinger blir mer og mer normalisert. Hvis jeg ser på meg selv som et eksempel så innrømmer jeg at forbildene fra min barndom var ganske dårlige; eksempelvis Paris Hilton var vel en av de verste, men også flere norske kjendiser spilte en stor rolle i min hverdag. Vi kom hjem fra skolen for å se programmer som «Extreme Makeover» med operasjoner i sin fulle prakt i beste sendetid, men for oss var dette så ufattelig fjernt. Og på grunn av at det var så fjernt og ekstremt ble det latterlig underholdning og useriøst selv for 11 år gamle meg. Jeg husker vi sporet opp adresser og sendte brev til våre store forbilder, men vi forventet aldri svar fordi vi visste at det var urealistisk. Norske kjendiser prøvde vi å finne telefonnummeret til, oftest uten hell eller i beste fall uten svar. Kommunikasjonen vi hadde med våre forbilder var gjennom intervjuer på MTV, i magasiner og annen enveiskommunikasjon. Dagens generasjon har en helt annet nærhet til kjendiser, selv de største ser vi på direktesending via Instagram story og Snapchat hvor vi har mulighet til å stille private spørsmål. Norske påvirkere spesielt er svært aktive i egne kommentarfelt og svarer gjerne på private spørsmål. Selv har jeg testet svarresponsen til de største påvirkerene i landet, via både Instagram og Snapchat, og de fleste svarer innen 30 minutter. Her kan du få svar på alt fra hvilket kosttilskudd som gir deg pent hår, hvilken kirurg i LA som er best, hvilke bøker du skal lese, vi blir opplyst om de merkeligste komplekser vi aldri har hørt om og det er generelt lite filtrering. Spør og du får svar. Venninnerelasjon kaller påvirkerene dette. Det er fordi vi har fulgt dem i mange år, og mange har vokst opp sammen med de. Denne nærheten skaper en normalisering av det kjendiser gjør; om det er vippe extensions, brazilian buttlift, leppeinjeksjoner, dyre hudbehandling eller lymfedrenasje for å nevne noen ekstreme eksempler.

Har vi kanskje undervurdert den nærheten de unge har til det ekstreme i dag? Er det slik at yngre mennesker har bedre råd til å minske gapet mellom seg og sine forbilder? Jeg er usikker, men tror ikke dette kan løses ved at foreldre forteller barna at de skal være trygge i seg selv. Hormonelle tenåringer hører ikke på sine foreldre, men sine jevnaldrende og sine forbilder. Derfor må det snakkes mer i vennegjenger og påvirkere må ta ansvar, og gjerne stille til debatt for å sette et eksempel om hvordan man skal ta den samtalen sammen.

De store mediehusene, pressen og tv-kanalene bør også stilles til ansvar for hva som kan publiseres og vises fra deres plattformer, men her tror jeg vi trenger et skikkelig lovverk eller bedre retningslinjer enn vi har i dag. Det er en del av debatten som får få mer fokus en annen dag.